Inngang til velodromen for syklistene
Dette verket var et ekstra verk som jeg hadde lyst til å lage for syklistene som bruker velodromen, både til trening og konkurranse. Det ligger litt bortgjemt og kan ses på vei opp til banen.
Ideen kommer fra noe samboeren min fortalt om for flere år siden. Noe jeg ikke har klart å glemme. Han fortalte om tidlige barndomsminner, hvor han husket at han hadde en heiagjeng av små mennesker med seg overalt hvor han gikk. De ropte og heiet på han uansett hva han gjorde, og fikk han til å føle seg spesiell. De heiet på han når han gjorde helt vanlige ting som å knytte skolisser, re opp sengen sin, pusse tennene osv. Det må ha vært fantastisk!
Dette er følelsen jeg hadde lyst til å gi videre, opplevelsen av å være helt fantastisk hver gang du kommer inn og bruker velodromen.
Sykkelinngang til velodromen
Sykkelinngang til velodromen
Sykkelinngang til velodromen
Sola Arena - Kadens
Det siste møterommet i velodromen var litt vanskelig, både arkitektonisk og lysforhold. Det er også to rom som er delt av glassdører.
Mine første skisser besto av 4 maleri, men jeg ville ikke gjøre for mye og ende opp med å overlesse rommet. Jeg hadde enda utfordringen med “Kraft” friskt i mente.. Dermed ble det endret til 3 maleri, hvor jeg brukte mer farge der det passet seg.
“Kadens” er navnet på rommet og jeg må innrømme at det var et nytt ord for meg. Det kan relatere seg til musikk og forskjellige aktiviteter, men jeg forholdt meg til sykkelreferansen. Kadens er farten en syklist tråkker pedalene.
Det innerste rommet har jeg tenkt på som en pause i kadensen. Det er et stillere rom og det var naturlig å ta en “pause” her. Det er også det siste møterommet jeg jobbet i. Syklistene hviler og det er ingen kadens.
Sola Arena - Mestring
Kan du huske øyeblikket hvor du endelig “knakk koden” og var i stand til å finne balansen på sykkelen? Ingen behov for støttehjul lengre! Eller når du, etter mange timer, prøvde å lære barna dine kunsten å sykle og du endelig kunne slippe taket og la dem nå et nytt nivå av uavhengighet.
Ren magi! Dette er det jeg har prøvd å fange og formidle i møterommet “Mestring”.
Det er to maleri, det ene hvor en liten jente sykler vekk fra oss, med støttehjul. Den samme jenta kommer mot oss på en sykkel uten støttehjul, hvor faren akkurat har sluppet taket og hun opprømt prøver å finne balansen.
Sola Arena - Mestring
Sola Arena - Frekvens
Gjennom planlegging- og skisseperioden brukte jeg endel tid i arenaen for å observere og få ideer. Jeg ønsket å utsmykke rommene utfri navnene de var gitt. For møterommet Frekvens måtte jeg tenke litt for å finne referansen til sykkelsport.
Det ble derimot veldig klart når jeg fikk sett en av sykkelløpene i Velodromene og det var en bjelle som ble ringt, for å annonsere siste runde. Bjellen ble da et naturlig symbol som samtidig med siste runde også symboliserer musikk - og dermed frekvens.
I dette rommet valgte jeg å bruke rørene for å “hekte” på bjella slik at maleriet ble en naturlig del av rommet.
Sola Arena - Vilje
Jeg fikk en video sendt til meg av driftslederen ved Sola Arena i starten av skisseperioden min. Her fikk jeg historien til en lokal sykkelentusiast som hadde jobbet intenst mot målet om å få bygget en velodrom på Sola. I over 50 år hadde dette vært hans drøm, og endelig er det blitt realisert!
Mannen er Tor Helge Skretting, en tidligere proff syklist. I planleggingsperioden min var jeg heldig nok til å få observere hans milde vesen og sympatitiske omgang rundt andre mennesker. Dette gjorde at jeg måtte revurdere flere skisser jeg hadde ferdigstilt før jeg bestemte meg for ett som etter min mening ville portrettere han og samtidig være et symbol for lederne av Sola Arena og understreke ansvaret de har.
Møterommet er lokalisert i kontorfløyen og det første jeg la merke til i dette rommen når jeg ble vist rundt i bygget var en plakat de hadde hengt på døren i dette rommet. Plakaten viste noe som ble kalt “Kongereglene” og forklarte hvordan man skal behandle hverandre i et godt arbeidsmiljø. Kronen i maleriet er inspirert av disse reglene.
Kronen holder han i hendene sine og vi vet ikke om han er i ferd med å sette den på hodet sitt, gi den til noen andre eller om han nettopp har mottatt den. Kanskje han kjenner vekten av ansvaret en slik krone har, vel vitende om at bestemmelser i dette rommet vil påvirke andre mennesker.
Maleriet er både en hyllest til Tor Helge Skretting og hans utrettelig vilje for å gjøre velodromen til en virkelighet. En gest for å gjøre han til en fysisk del av Sola Arena, men også for å symbolisere det ansvaret lederne har - og understreke “Kongereglene”.
Mannen, myten, legenden, Tor Helge Skretting foran maleriet i “Vilje”
Sola Arena - Kraft
Dette møterommet har skapt hodebry for meg. Maleriene er store og mektige, som det passer seg for et rom kalt “Kraft”. En av maleriene ble allikevel litt i overkant stort, selv for dette rommet. Jeg har arbeidet med det, overarbeidet det og arbeidet videre med det allikevel. Jeg har brukt så mye tid på dette maleriet at jeg har nektet å innrømme for meg selv at størrelsen ble feil. Timene ble mange i arbeidet og jeg endte opp med å insistere på egne feil, i håp om det skulle bli rett. Det fungerer aldri..
Jeg endte opp med å stå på stige med pussemaskin og pusse ned mine insisterende linjer. Jeg har enda ikke helt løst den delen av veggen.
Mer informasjon om dette maleriet vil komme etterhvert..
Ellers kan jeg si at rommet inneholder 4 maleri hvor alle er fokusert på “Kraft” og litt av Solas historie.
Det første maleriet er inspirert av steinalderen. Sola har flere funn fra denne perioden og det er til og med ymtet frampå om at Norges eldste landsby var nettopp her på Sola!
Lån meg et øre - fortsetter
“Lån meg et øre” er nå i Ukraina og vil være med på en større, internasjonal tekstil biennale kalt “Scythia” i Ivano-Frankivs´k i juni 2024. Jeg ser fram til å dele bildene fra utstillingen og være en del av denne utstillingen sammen med kunstnere fra hele verden” http://www.scythiatextile.com
Tidligere i år reiste “Lån meg et øre” til Lista og var en del av duo-utstillingen “Tvungen tråd” med Camilla Løken Hill. Vi stilte ut i en tyskerbrakke fra andre verdenskrig ved Nordberg Fort hvor mine tekstile verk møtte Camillas installasjoner i messing og kobber.
Nå vil jeg utvide ørene mine og 5 skal bli 21 og settes sammen til et mønster på veggen (vil bli delt senere). Hvis du har forslag til nye modeller for ørene blir jeg glad for å høre. Skriv en kommentar og forklar grunnen til hvorfor du velger nettopp denne personens øre. Jeg gleder meg til å høre!
“Lån meg et øre”, utstillingsbilde fra Galleri Lista fyr, Nordberg Fort, Vest-Agder museet
Sola Arena - Flyt
Tidlig i år fikk jeg gode nyheter! Jeg var valgt ut til å utsmykke møterom i Sola Arena, Norges første velodrom (innendørs sykkelhall). Det er primært møterommene som vil bli utsmykket, men det kommer til å dukke opp noe på et par andre lokasjoner også. Jeg kommer til å dele underveis. Uttrykket vil være blindtegninger, malt på veggen.
Alle møterommene har egne navn og jeg har laget skisser ut fra navnene. Det første jeg startet med heter “Flyt” og er et rom som blir brukt til forskjellige aktiviteter, blant annet “Rookie”, en gruppe for barn og tenåringer hvor håndarbeid er blant aktivitetene.
Flyt for meg er å miste meg selv i kunstneriske prosesser. Maleriet i dette rommet er av en jente som tegner på et stykke papir - og på motsatt vegg kan man se den ferdige tegningen hennes.
Dette er bare starten på prosjektet - det vil komme mer!
ps. Jeg beklager for det sprø bildet av meg - jeg la det med for å vise størrelse i maleriet - og for å illustrere at man kan komme i litt ubalanse ved for mye arbeid 😅
Lån meg et øre
«Lån meg et øre» er en ny serie skulpturelle tekstile arbeider. Den begynnende serien vil bli vist i juleutstillingen ved Rogaland Kunstsenter. Den vil bestå av 5 innrammede, nålefiltede ører, montert på lerret av lin.
I vår stadig mer urolige verden hvor vi beveger oss vekk fra storfamilien er det mange av oss som opplever ensomhet. Det er ikke lenger gitt at vi har noen å betro oss til, noen å dele store og små øyeblikk med.
Jeg ønsker med denne serien å tilby evig lyttende ører til betrakteren.
Våre ører er så unike at de kan identifisere mennesker på samme måte som DNA og fingeravtrykk.
La meg introdusere eierne av ørene:
Cliff Lawton, min samboers stefar som nylig døde fra oss. Denne mannen som elsket sin kone Mary fullstending, men fortsatt hadde masse kjærlighet å gi til hele sin familie. Han satte alle sammen først, og levde for sin familie. Jeg er så utrolig heldig som har hatt han i livet mitt de siste 11 årene. For meg ble han den storebroren jeg aldri hadde. Vi pratet, vi tullet og lo og vi gråt sammen. Han fikk meg alltid til å føle meg som en del av familien - og han hadde alltid et øre å låne meg når jeg trengte.
Prinsesse Diana.
Jeg vokste opp på 80-tallet og var, som de fleste i den vestlige verden, trollbunden av eventyret prins Charles og prinsesse Diana. Blader og aviser sluttet aldri å brette ut livet til den stakkars kvinnen. Som barn så jeg på henne som selve legemliggjørelsen av askepott, men som voksen kvinne har jeg stor respekt for den styrken hun må ha hatt. Hun spredte omsorg og kjærlighet over verden samtidig som hun oppdro to gutter og løsrev seg fra monarkiet - og forble tro mot seg selv.
mitt andre øre, og jeg føler det er et bra øre.
Mahatma Gandhi
En fredfull, men samtidig kraftfull mann. En mann som marsjerte i 24 dager for å protestere mot britenes monopol på salt i india. Han ledet flere ikke-voldelige protester gjennom livet.
Å spinne på “charka” for å lage bomullstråd og samtidig frigjøre India var en av dem. Tråden ble brukt for å lage håndvevde stoffer som Khadi. Khadi, et symbol på Indias frigjøring, laget lokalt i landsbyer av den lokalt dyrkede bomullen, uten behov for vestlige maskiner.
Gandhi, hvem ville ikke lånt hans øre?
snåsamannen
gjennom hele livet har jeg hørt snakk om denne mystiske Snåsamannen som helbredet mennesker. I aviser og blader var det jevnlig skriverier om snåsamannen og mennesker han hjalp. farmor bodde i Trøndelag og til og med hun snakket om han og hva han utrettet.
Han brukte livet sitt på å ta bort andres smerte ved å tillate høyere makter å helbrede gjennom ham selv. hva må det vel ikke ha kostet ham å fjerne all denne lidelsen gjennom sin egen kropp og sinn? han døde dessverre i sommer, så det er spørsmål jeg ikke vil få svar på.
jeg ber deg fylle dette øret med gode og oppløftende ord som en takk for hans livslange, uselviske arbeid for andre.
Neo
Det femte øret mitt, underbevisst starten av prosjektet, men det tok meg litt tid å forstå det.
Barnebarnet mitt, Neo som nå er ni måneder er født nesten uten hørsel. Han kan såvidt høre noen lyder hvis de kommer i høyt volum. Mangelen på hørsel gjør ham ekstra interessert i øyekontakt og ansikt og han gir deg full oppmerksomhet. Noen ganger føles det nesten som han stirrer deg dypt inn i sjelen og prøver å lytte, ikke til ordene dine, men til hjertet ditt.
I januar vil han gjennomgå en operasjon som vil gi han mulighet til å forstå lyd. en Cochleaimplantat (CI) operasjon, hvor hans naturlige hørsel vil fjernes i prosessen.
dette er øret til neo, laget to måneder før operasjonen.