Dette verket var et ekstra verk som jeg hadde lyst til å lage for syklistene som bruker velodromen, både til trening og konkurranse. Det ligger litt bortgjemt og kan ses på vei opp til banen.

Ideen kommer fra noe samboeren min fortalt om for flere år siden. Noe jeg ikke har klart å glemme. Han fortalte om tidlige barndomsminner, hvor han husket at han hadde en heiagjeng av små mennesker med seg overalt hvor han gikk. De ropte og heiet på han uansett hva han gjorde, og fikk han til å føle seg spesiell. De heiet på han når han gjorde helt vanlige ting som å knytte skolisser, re opp sengen sin, pusse tennene osv. Det må ha vært fantastisk!

Dette er følelsen jeg hadde lyst til å gi videre, opplevelsen av å være helt fantastisk hver gang du kommer inn og bruker velodromen.